Terje Bakken

Terje Bakken e navnet te den personen som for øyeblikket e den personen som e mest innflytelsesrik for meg. Andre kan kanskje kjenna denne personen som Valfar, frontfigur, og stifter av det som før va bandet Windir. Et band som spelte folkemusikk på ein aen måte enn folk va vandt med, det va ikkje direkte blakkmetal, men hadde sin egen sjanger kalt sognemetal. Terje va ein unik person, som hadde sin egen formidling av forhistoriske eventyr og historier fra vikingtiden. Stort inspirert av salmer og sagn fra Sogndals bygdebok, lagde han någe som ingen någensinne har klart å måla seg med. Hans musikk e enestående og ulik alt som har blitt lagd før, den e unik og e full av kvalitet. Eg tenke mest på Windir-sangen Journey to the End, som e den som e mest følelsesladd for min del. Terje Bakken døde for nesten 5 år siden, og det e ein av de tristaste momentene i (black)metal-historien. Han døde av hypotermia i Sogndal då han sko te familiehyttå si, men han hadde ikkje regnt med kraftig snøstorm, og dette gjorde at sikten blei dårlig og at fotspor snødde igjen... Så han fant verken frem te der han sko, eller tebake te der han kom fra. Ein grusom måte å dø på, spør du meg.

Og i sangen journey to the end, så tenke eg på denne situasjonen, og det gjør at når eg går aleina og hørre på denne sangen, blir eg trist og sedimental, någe ingen andre sanger får meg te å bli. Når eg hørre på denne sangen så blir eg også fokusert på kun meg sjøl, alt rundt meg betyr ingenting, det eg gjør på har ingen meining, eg leve i nuet, og blir oppslukt av denne sangen. Denne følelsen blir nesten bare større og større jo mer eg hørre på sangen. Det e sluttpartiet eg e mest glad i. Måten den blir spelt på ligne på ein ikkje fullt så raske teknosang og med mindre bass. Den e ubeskrivelig, dog full av mektige følelser for den som hørre på an. Kanskje ikkje fyste, andre eller tredje gang. Men jo mer du hørre på an, jo mer du tenke på Terje sin død og på kordan hans syn of formidling av den musikken han lagde, gjør at denne sangen e den sangen som har den mest perfekte delen som e blitt lagd i historien.

Eg presentere for dokker og sluttpartiet av Journey to the End, samt eg bildegalleri av Terje Bakken.